Det har vært stille på bloggen her den siste tiden, og det beklager vi! Mulig det er sommervarmen som har gjort oss slappe på tastaturet, men vi har istedet tilbragt nesten all tid utendørs (vel, når det ikke striregner da..) og nyter ferien i fulle drag!
I juni har det vært mye flott vær på Østlandet og vi har tilbragt mye tid i skog og mark med langline mens vi venter på at båndtvangen skal ta slutt. Otto er blitt flink til å gå i line og gleden er tydelig å spore når lina pakkes ut av bilen og det lukter skog. Desverre er det også slik at mange ikke klarer å rydde opp etter seg i marka, og da Maria og Otto dro på badetur i Nøklevann en kveld tråkket Otto på glass i vannet og skar poten sin. En fryktelig trist og trebeint hund måtte til veterinæren, men vi slapp heldigvis å sy, og etter en uke med lavaktivitet, potesokk og antibiotika så ikke poten ut til plage han mer. Heldigvis hadde vi vaksine uka etter, så da fikk vi kontrollert at poten hadde grodd fint.
Otto har hatt en sommerferie full av aktivitet. Vi var i Danmark en uke og Otto bodde da i Aremark hos Jons foreldre, som han er aldeles tussete etter. Der storkoste han seg i skogen, og fikk leke med niesene våre i en hel uke. Otto elsker små mennesker (kanskje han føler de er mer litt på hans størrelse?) og er utrolig snill med barna. Selv dukkeklær blir godtatt, så lenge det vanker lek og kos 
Otto har også vært 3 døgn på Standal i Hakadal – et fem stjerners hundehotell!! Vi var veldig spente på oppholdet her, men måtte le da vi hentet ham for det var som å hente et barn på feriekoloni. En hoppende glad og leken hund hadde fått nye venner og romkamerater, hadde lekt masse og løpt på jordene hver dag. Absolutt et sted vi anbefaler til andre hundeiere!
I skrivende stund nyter vi to deilige sommeruker på hytta, tross litt skiftende vær. Otto er ute nesten hele dagen, og er blitt glad i å vasse på stranda. Han tør ikke svømme, men vasser helt til hodehøyde.. man kan jo ikke bli våt på ørene! Han er meget interessert i hva som befinner seg på bunnen, men siden det er vanskelig å dukke har han utviklet en særegen teknikk med å dra gjenstander med potene langs bunnen og opp til vannkanten for å undersøke det nøyere.. Otto har til og med hatt besøk av nabohunden Kolbjørn, noe som var stor lykke da de kunne spole rundt på gresset sammen. Det er ekstremt mye rådyr i området, og vi møter nesten dyr på hver eneste skogstur. Det er med stor glede vi ser at Otto er rådyrindikator, og det er ikke få loser vi har hatt på en uke. Det er fryktelig å ikke kunne slippe ham, og vi gleder oss masse til å kunne jage litt igjen.
En uke igjen av ferien, og så skal vi begynne å utforske vårt nye jaktterreng! God sommer, så lenge!
